Eggløsning

Eggløsning er prosessen som slipper ett eller flere egg løs fra en eggstokk slik at egget/eggene kan forflytte seg fra eggstokken via egglederne og komme ned til livmoren hvor det kan feste seg og utvikle seg videre hvis det har blitt befruktet.

Hva skjer under en eggløsning?

Eggene begynner å modnes under stimulering av FSH (FollikkelStimulerende Hormon), LH (Luteiniserende Hormon) og østrogen.

Østrogenet stiger gradvis opp mot eggløsningen og hjelper til med å få sekretene våtere og slimete og gjør den spermievennlig. Dette når en topp like før eggløsningen, og dermed har man gjerne masse vått sekret/eggløsningsslim samme dag som eggløsningen eller dagen før eggløsningen.

LH holder seg på et jevnt nivå helt til det plutselig gjør et kjempehopp. Det er denne toppen som setter i gang eggløsningen, og egget kommer ca 12-36 timer etter denne toppen (som måles med eggløsningstester).

Når eggløsningen er overstått forvandles eggposen (follikkelen) til det gule legemet, som produserer progesteron.

gulelegeme

Det er flere forskjellige metoder for å finne ut når – eller om – man har eggløsning

  • Ultralyd av eggstokkene kan vise follikler før eggløsningen eller det gule legemet etter eggløsningen.
  • Blodprøver tatt en ukes tid etter (antatt) eggløsning vil vise forhøyet progesteronnivå
  • Hvis man har regelmessige sykluser, så kan man forsøke med litt sannsynlighetsregning etter kalenderen, og beregne eggløsningen til å være ca 14 dager før neste forventede menstruasjon. Dette er dog en temmelig usikker metode ettersom syklusen kan endre seg.
  • Eggløsningstester (f.eks. fra Apotekhjem) til stor hjelp. Eggløsningstester som sjekker spyttet er også et alternativ.
  • Fertility Awareness Method er populært, det går ut på å måle tempen hver morgen, sjekke livmorhalssekretene og alternativt supplere med å sjekke livmortappens konsistens og plassering.
  • Eggløsningssmerter – mange får smerter i nedre del av magen i forbindelse med eggløsningen. Det er helt normalt og ufarlig. Dessverre er ikke disse smertene noen garanti for at man virkelig har eggløsning, og man kan heller ikke fastslå nøyaktig tidspunkt for eggløsning ut fra smerter. Dette fordi:
    • Noen mistolker luftsmerter eller andre symptomer/plager fra bukhulen til å være relatert til eggløsning
    • Noen har smerter mens eggmodningen i forkant av eggløsningen foregår, fordi de stadig større folliklene tar opp plass på eggstokken og i buken.
    • Noen får smerter av at egget/eggene brister seg gjennom eggstokkveggen.
    • Noen får smerter etter at eggløsningen er overstått. Dette kan komme av to årsaker:
    • den sprukne follikkelen lekker ut blod og væske ut i bukhulen, og det virker irriterende på bukhinnen
    • egglederne trekker seg rytmisk sammen for å hjelpe egget på vei inn mot livmoren
    • Noen har smerter på alle de tre nevnte stadiene under eggløsningen.
  • Eggløsningsblødning – noen får en lett blødning eller blodspor i sekretene rett før eggløsning. Dette er et tegn på at man er veldig fruktbar akkurat da. Det forårsakes av at livmorslimhinnen kan lekke litt blod midt mellom østrogenstupet som kommer før eggløsningen og før det har blitt produsert nok progesteron til å opprettholde livmorslimhinnen.

Det er mange myter omkring eggløsning, her er noen:

“Jeg har kun én eggstokk og derfor eggløsning kun annenhver måned”

Dette er feil, kvinner med én eggstokk har like ofte regelmessige sykluser med eggløsning hver måned som kvinner med to eggstokker. Når man har to eggstokker er det en “konkurranse” mellom dem om hvem som får det mest modne egget og dermed for foreta eggløsningen. Hos kvinner med én eggstokk vinner den enslige eggstokken dette kappløpet hver måned.

“Jeg hadde eggløsning på høyre side sist måned, så da får jeg eggløsning på venstre side denne måneden.”

Man kan ha eggløsning på annenhver side annenhver måned, men det er ingen fast regel om at eggstokkene bytter på å slippe egg.

Begge eggstokkene blir stimulert til å modne egg, og de “konkurrerer” seg imellom om å få det mest modne egget. Den eggstokken som til slutt har det mest modne egget, blir den som får “tillatelse” av kroppen til å foreta eggløsningen, og det kan være den samme eggstokken som vinner dette “kappløpet” flere sykluser på rad.

Kvinner som har fått fjernet en eggstokk har som regel også eggløsninger og regelmessige, normale sykluser. Da “vinner” den gjenværende eggstokken hver gang.

“Man kan få eggløsning av orgasme eller sex”

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Eggløsningen er hormonstyrt, ikke sexstyrt. Man får ikke plutselige eggløsninger bare fordi man har sex og/eller får orgasme. Imidlertid kan en orgasme framskynde eggløsningen med et par timer hvis egget er ferdig modnet og uansett er klart for å slippes.

“Man kan ha flere eggløsninger i én syklus”

Det kommer litt an på hvordan man definerer eggløsning. Definerer man eggløsning som den prosessen som slipper ett eller flere egg fra eggstokken(e), så er svaret nei på spørsmålet om hvorvidt man kan ha flere eggløsninger i én syklus. Man kan ikke ha eggløsning f.eks. både på syklusdag 14 og igjen på syklusdag 18.

Definerer man eggløsning derimot som utslipp av ett egg fra en eggstokk, så er påstanden om flere eggløsninger i én syklus en sannhet med modifikasjoner. Det er fullt mulig å slippe to eller flere egg i én syklus, men disse kommer innen et tidsrom på omtrent ett døgn. Ca. 24 timer etter at det første egget løsnet har nivået av progesteron steget såpass at det effektivt forhindrer muligheten for å slippe flere egg resten av syklusen. Dette gjelder selvsagt kun i naturlige sykluser, i hormonstimulerte sykluser gjelder andre regler.

Fra tid til annen påstås det dog i media at kvinner kan ha to eggløsninger i én syklus, og ofte henvises det til en forskningsrapport som skal ha påvist dette. Media har en tendens til å blåse nyheter ut av proporsjoner, ofte uten å ha lest alt av forskningsrapporten eller forstått innholdet i den. Det denne forskningsrapporten virkelig påviste, var ikke noe mer enn at hos noen kvinner går eggmodningen i bølger gjennom hele syklusen (også i lutealfasen), den sa aldri noe om at modningsbølgene faktisk resulterte i ekstra eggløsninger. Kvinnene i studien hadde normale sykluser og kun én eggløsning, men noen av dem hadde altså en moden follikkel under disse modningsbølgene som kunne ha løsnet hvis den hadde blitt stimulert av en LH-stigning. De originale publiserte artiklene på PubMed kan leses her og her.