Digitale graviditetstester

Graviditetstester flest er ganske enkle, de påviser hCG i urinen. Finnes det hCG vil testen vise to streker. Finnes det ikke hCG (eller hvis nivået er så lavt at testen ikke fanger det opp) vil testen vise én strek.

Problemet med dette er at kvinner da må avlese resultatet nøyaktig, og for noen kvinner betyr «å avlese resultatet nøyaktig»  å holde testen under mørk, normal og sterk belysning, i alle vinkler, plukke testen i stykker for å holde stripsen i den opp mot lyset, og også fra tid til annen å scanne eller ta bilde av den for å så justere fargedybde i bilderedigeringsprogrammet… Kort sagt – all tolkingen vil ofte føre meg seg mye usikkerhet mtp. skyggestreker og tidsfrister.

En digital graviditetstest tar bort behovet for å tolke ved å ha et display som utvetydig sier enten «Gravid» eller «Ikke gravid». Imidlertid er det gjerne to streker på testpinnen tas ut fra den digitale avleseren, selv om den digitale avleseren viste «Ikke gravid». Det starter man gjerne å spekulere igjen, kanskje går det an å tolke strekene med det blotte øye likevel?

Det viser seg at likheten stopper etter at testen har fått tilført urin. Den digitale testen har en kontrollstrek som alle andre graviditetstester for å bekrefte at testen er utført korrekt. Den har også en teststrek som både kan dukke opp og kan utebli, og det er her forskjellen ligger: teststreken kan dukke opp selv om du ikke er gravid, fordi reaksjonsmiddelet i teststreken ikke tester spesifikt etter bare hCG, men også LH. LH finnes så godt som konstant i en kvinnes kropp i større eller mindre mengde alt etter hvor i syklusen kvinnen befinner seg, og man vil derfor gjerne få to streker på testpinnene til de digitale testene uansett om man er gravid eller ikke.

Da spør man seg: hvorfor tester disse graviditetstestene etter LH også? Tilstedeværelse eller mangel av LH har jo ingen betydning for påvisning av graviditet.

I patenten til de digitale graviditetstestene står det: «The determination of the presence of more than two analytes in any sample may have significant clinical utility.»

Da kan manvidere spørre seg: Hvordan vet den digitale avleseren hva resultatet er?

I patenten står det: «… a standard curve can be generated by running strips with samples with known concentrations of E-3-G BI (blandingen av farge og reaksjonsmiddel). The colour at the immobile zone can be read, for example using a Minolta chromameter, and the concentration of E-3-G calculated by extrapolating from the reflectance value.»

Med andre ord; urinen reagerer med reagensmiddelet og lager en linje, og den digitale holderen måler styrken på den.

For å summere opp: Kvinner flest vil normalt få to streker på digitale tester uansett om de er gravide eller ikke, takket være at LH alltid finnes i en viss mengde. Et menneskes øye er ikke i stand til å måle fargestyrken i teststreken, man er dermed ikke i stand til å kunne avgjøre dette bare ved å se på strekene med det blotte øye. Når testen sier «Ikke gravid», så betyr det «ikke gravid» fram til det motsatte blir bevist med et «Gravid».